 Det tause språket. Da jeg kom flyttende hit, var jeg full av spenning og entusiasme, og alt var spennende og veldig, veldig eksotisk. Jeg kom hit med et åpent sinn,og omfavnet alle, og all den kunnskap som skulle bli meg til del. Og mye har det blitt meg gitt, og en rikdom ligger det i kunnskapen som har blitt meg til del. Men noen bitre piller har jeg dog måttet svelge, og de sitter fortsatt fast i halsen på meg. Og jeg nekter å holde kjeft om det som ligger meg nærmest hjertet. Altså da jeg kom hit, med åpent hjerte og sinn ble jeg forklart at det ikke var alt jeg skulle vite noe om, av den enkle grunn at jeg ikke er født samisk. Jeg reagerte ikke så mye på det da. Og det meste jeg ønsker å vite finner jeg utav allikevel. At det kunne være så vanskelig for enkelte å akseptere meg og mitt vis, må jeg jo også bare akseptere. Så kommer vi til "det tause språket", og hvordan det praktiseres her hvor vi bor. Det er jo helt naturlig for et naturfolk å ha sin egen måte å kommunisere på i situasjoner der det kreves stillhet, og der det finnes bedre måter å kommunisere på enn med ord. Dette har jeg al beundring og respekt for. Som for eksempel når folk i sitt arbeide til fjells, med reinsamling og lignende ikke har behov for å kommunisere så mye med ord, fordi de kjenner hverandre, hverandres rolle, og vet hva de skal gjøre. Dette kan alle som jobber tett sammen over lengre tid erfare og utvikle. Og den stille kommunikasjonen som eksisterer mellom menneske og natur, den er sterk og mektig. "Det tause språket" som jeg her vil kommentere er det språket som brukes mot sin hensikt. For å fryse ut, stenge ute, gjøre ubetydelig, og for å frarøve andres innflytelse. En stillhet som senker seg når det tales om noen eller noe som ikke skal nevnes. Som om vedkommende har avgått ved døden. Og den stillheten som oppstår når en bror gjør fryktelige overtramp mot sin bror, og det etterpå blir helt helt stille. Dette "tause språket", som det til tider går politikk i , som benyttes for å skaffe seg viktige posisjoner, eller fordeler på bekostning av andre, dette tause språket bør aldri gjemmes bak; "slik er vår kultur, du forstår det ikke". For tro ikke annet enn at jeg forstår alt, og jeg finner meg ikke i det. Det "tause språket" som jeg har sett og kjent her er ikke annet enn mobbing og trollskap. Nå er det våre barn som lider under det, for tro ikke annet, dette går i arv. Og ingen barn har mindre betydning enn andre, og bør ikke stenges ute av familie, uansett hvor uenige foreldrene er. Og ihvertfall ikke på grunn av voksnes konflikter. Så dette er min bønn til alle som kjenner igjen det jeg sier, snakk ut og drep dette "tause språket", som mot sin hensikt dreper en kultur som er kjent for brorskap, og en kommunikasjonsevne som ligger over de syv sanser. Og der lojalitet innen familien har betydd alt. Og begå ikke den unnlatelses synd det er å ikke si noe, eller gjøre noe, når noen begår urett mot en annen. |
 |
|||||||
 
|
|
 |
|||||
    |
|||||||
