Min blogg

Barnas samiske kulturhelg 2011

06/05/2011 10:55:00

"Barnas samiske kulturhelg 2011"

Det er kanskje noen som lurer på HVORFOR vi som campingplass ønsker å bruke tid og krefter på et arrangement, av denne typen?

"Vi etablerer opplevelses base med utgangspungkt i formidling av samisk kultur."

Det er flere grunner til det. Her kommer noen. Det samiske samfunn, er lite og ikke så altfor synlig i samfunnet generetl. Jeg har tidligere i bloggen belyst problem stillinger i enkelte deler av det samiske samfunnet. Men jeg vil gjerne få vise en del av de positive sidene også.

Det samiske samfunnet har en sterk bevissthet når det kommer til identitet i forhold til kultur og tradisjoner.

Som forelder til et samisk barn er det viktig for meg å formidle en trygghet og stolthet i forhold til denne identiteten.

Å tiilgjengeliggjøre denne kulturen med sine tradisjoner for alle, er et mål for seg. Med større åpenhet vil alle kunne lære mere og ved å spre kunnskap skaper vi en motvekt mot fordommer.

I tillegg vet jeg at det finnes en voksende interesse for samisk kultur, og at barn har tllegnet seg mye kunnskap allerede gjennom skolen.

vårt tilbud er ikke et direkte opplæringstilbud, men et opplevelsestilbud. Jeg er overbevist om at alle som deltar på arrangementet, vil sitte igjen med gode minner, nye vennskap, ny kunnskap, og større forståelse for det samiske samfunn.

JEG ØNSKER ALLE HJERTLIG VELKOMMEN TIL OSS DEN 29.JULI - 31. JULI 2011!

Tanker om "Det tause språket", og andre ting.

02/27/2011 20:55:00

Etter at jeg skrev innlegget "Det tause språket", har jeg fått mange tilbakemeldinger, i form av epost, bloggkommentarer, og per telefon.

Når jeg skrev innlegget, skrev jeg i frustrasjon over at dårlige kommunikasjonsevner, eller den manglende viljen til å kommunisere, skulle ramme også våre barn. Jeg hadde et håp om at detjeg skrev skulle ha en positiv effekt.

Og jeg har ikke blitt skuffet.

Tilbakemeldingene har vært enormt positive, og dette har gledet meg veldig.

Den problematikken som jeg har uttalt meg om, gjelder så mange flere enn bare meg og mine. Og jeg har fått fantastiske tilbakemeldinger, fra folk som er så glad for at jeg tør å åpne denne "Pandoras eske".

Men for meg handler det ikke om å tørre, men om at jeg ikke greier å holde kjeft, for jeg har følt meg så feig, som ikke har sagt noe før.

Jeg vet at det er slik for de fleste, og at den situasjonen som har oppstått her, ikke er spesiell for dette området, eller for dette folket.

Vi lever i et samfunn der dette er et fenomen helt opp til det høyeste nivå, i regjering, og i alle andre samfunnslag.

Den store forskjellen her er at det man bruker etnisitet, og kultur og gjemme seg bak.

Og at alle berørte er mer eller mindre i nær eller fjernere slekt med hverandre.

Og hvorfor har det blitt slik?

En kommentar jeg har fått sitter jeg igjen med, og det handler om at et folk som selv har vært utsatt for etnisk forfølgelse, og å ikke ha samme rettigheter i samfunnet, spiller det samme spillet, og det overfor sine nærmeste.

Å skape seg posisjoner i lokalsamfunn og i offentlig sammenheng, der man kan utøve en makt, og ha innflytelse, er jo i utgangspunktet ment å være positivt.

Men brukes makten til samfunnets beste, eller blir denne makten misbrukt?

Brukes makten for å utøve "Det tause språket", i den negative forstand?

I mine øyne ser det ut som at de fleste av oss er svært naive, og alltid går ut fra at alle har de beste intensjoner.

Jeg må innrømme at jeg for min egen del ikke savner et felleskap, som setter kriterier for sin støtte til meg, utfra hvem jeg velger å være venner med. Eller som stiller krav til hvordan jeg forholder meg til andre. Å motta gode råd fra mennesker som slettes ikke har mitt beste i tankene, er ikke noe jeg savner.

Det spiller egentlig ikke noen rolle hva jeg sier eller gjør, for jeg merker ikke noen forskjell i min hverdag allikevel.

Men det som jeg reagerer på er når min sønn på 3 år ikke vil snakke samisk. For han omgåes ikke likesinnede, på sin egen alder, og han får ikke den oppfatningen av at språket er naturlig.

Så jeg mener at denne situasjonen er en fare for språk og en fare for kultur.

Hvilke holdninger blir overført til våre barn? Når det ikke er stas å være samisk?

Når det eneste som barna forbinder med det samiske samfunn, er de konflikter som blir overført til deres generasjon?

Jeg nekter å godta at dette samfunnet skal være slik, og jeg nekter å gi meg, for jeg vil at det skal være STOR STAS å være samisk for mine barn.

En av tilbakemeldingene jeg har fått kommer fra en som er oppvokst her, og som i voksen alder opplevde et veldig savn etter livet i reindrifta. Men samtidig hadde vedkommende en sperre i seg. Da leste vedkommende bloggen, helt tilfeldig, og reaksjonen kom.

Mange brikker falt på plass, og minner kom strømmende. Og det var ikke bare gode minner. Jeg håper vedkommende vil finne en måte å tilgi det som har gitt så mye vondt.

Å tilgi er i og for seg ikke noe problem, men det er jo veldig vanskelig når det som har forårsaket smerte, ties ihjel.

Jeg kommer i alle fall til å forsette å si det jeg mener og jeg håper det vil inspirere andre til å gjøre det samme. Og ikke for å dele ut skyld, men for å kunne oppnå en dialog, og en forandring.

"Det tause språket"

12/29/2010 20:53:00

Det tause språket.

Da jeg kom flyttende hit, var jeg full av spenning og entusiasme, og alt var spennende og veldig, veldig eksotisk.

Jeg kom hit med et åpent sinn,og omfavnet alle, og all den kunnskap som skulle bli meg til del.

Og mye har det blitt meg gitt, og en rikdom ligger det i kunnskapen som har blitt meg til del.

Men noen bitre piller har jeg dog måttet svelge, og de sitter fortsatt fast i halsen på meg. Og jeg nekter å holde kjeft om det som ligger meg nærmest hjertet.

Altså da jeg kom hit, med åpent hjerte og sinn ble jeg forklart at det ikke var alt jeg skulle vite noe om, av den enkle grunn at jeg ikke er født samisk. Jeg reagerte ikke så mye på det da. Og det meste jeg ønsker å vite finner jeg utav allikevel. At det kunne være så vanskelig for enkelte å akseptere meg og mitt vis, må jeg jo også bare akseptere. Så kommer vi til "det tause språket", og hvordan det praktiseres her hvor vi bor. Det er jo helt naturlig for et naturfolk å ha sin egen måte å kommunisere på i situasjoner der det kreves stillhet, og der det finnes bedre måter å kommunisere på enn med ord. Dette har jeg al beundring og respekt for.

Som for eksempel når folk i sitt arbeide til fjells, med reinsamling og lignende ikke har behov for å kommunisere så mye med ord, fordi de kjenner hverandre, hverandres rolle, og vet hva de skal gjøre.

Dette kan alle som jobber tett sammen over lengre tid erfare og utvikle.

Og den stille kommunikasjonen som eksisterer mellom menneske og natur, den er sterk og mektig.

"Det tause språket" som jeg her vil kommentere er det språket som brukes mot sin hensikt. For å fryse ut, stenge ute, gjøre ubetydelig, og for å frarøve andres innflytelse. En stillhet som senker seg når det tales om noen eller noe som ikke skal nevnes. Som om vedkommende har avgått ved døden.

Og den stillheten som oppstår når en bror gjør fryktelige overtramp mot sin bror, og det etterpå blir helt helt stille. Dette "tause språket", som det til tider går politikk i , som benyttes for å skaffe seg viktige posisjoner, eller fordeler på bekostning av andre, dette tause språket bør aldri gjemmes bak; "slik er vår kultur, du forstår det ikke". For tro ikke annet enn at jeg forstår alt, og jeg finner meg ikke i det. Det "tause språket" som jeg har sett og kjent her er ikke annet enn mobbing og trollskap. Nå er det våre barn som lider under det, for tro ikke annet, dette går i arv.

Og ingen barn har mindre betydning enn andre, og bør ikke stenges ute av familie, uansett hvor uenige foreldrene er.

Og ihvertfall ikke på grunn av voksnes konflikter. Så dette er min bønn til alle som kjenner igjen det jeg sier, snakk ut og drep dette "tause språket", som mot sin hensikt dreper en kultur som er kjent for brorskap, og en kommunikasjonsevne som ligger over de syv sanser. Og der lojalitet innen familien har betydd alt.

Og begå ikke den unnlatelses synd det er å ikke si noe, eller gjøre noe, når noen begår urett mot en annen.

FRAM

12/26/2010 21:47:00

Vi fikk beskjed om at vi er tatt opp i FRAM innovasjon Norges reiselivssatsning, på ledelse og bedriftsutvikling. Hurra!!!!

Velkommen til Majavatn Campings blogg

12/02/2010 12:50:00

Velkommen til min blogg!

Her vil jeg dele mine tanker med dere, om framtida, om planer, og om drømmer.

Jeg tror at alle har i seg en kraft til å realisere sine drømmer, og jeg tror at den veien vi velger å gå for å realisere drømmene, former oss som mennesker.

Hvis jeg skulle velge å fylle dagene mine med skuffelser over andres valg, og handlinger, ville jeg ikke klare å oppfylle mine egne drømmer.

Derfor skal jeg kaste av meg sinne, skuffelse og sorg, og gripe hver dag, med begge hender og la mine muligheter åpenbare seg for meg,og oppfylle mine drømmer!!

Sånn starter min blogg, jeg overrasket meg selv nå!

Bakgrunnen for mine drømmer ser du på bildet, jeg ELSKER dette stedet,

Majavatn er magisk vakkert, og Campingen har en utsikt som gir innsikt, ifølge Sonja H.

Velkommen med tilbakemeldinger og innlegg, Hilsen Marianne K.